You mean people read these things? Oh well. Here's some stuff: I read in spurts. Sometimes a lot, sometimes not at all. Sometimes books, sometimes only articles or newspapers or magazines or whatever's on that box of cereals. I don't review books. I sometimes have random semi-coherent thoughts and I sometimes rant, but i never review.
Oh, and I try to rant in the same language as the book I'm ranting about was written, which means you might encounter Norwegian, English, German or French here, all of it mangled to some degree.
I can read most genres, but I tend to prefer scifi.
Warning: For me, this book doesn't really work on its own, it's a setup for a series. Scalzi builds an interesting society that mixes progressive social norms with a feudal economy in a way that is close enough to believeable to work. Unfortunately his characters are still a bit on the bland side, and some of the more interesting ones tend to die or disappear from the plot (hopefully they'll return later.) The plot on its own is good and I'll definitely stick with this series.
Light and fluffy steampunk fantasy alternate-history jaunt. A fun premise and a lot of potential but I found the story a little too shallow and the characters way too bland.
The few interesting tidbits this book contains are repeated ad nauseum in a very disorganized manner. The writing is dull and repetitive and the attempts at controversy are so contrived they could have been taken from the Daily Mail. Oh wait, they were. Never mind.
Possibly the best from Robinson in a very long time (though I skipped Shaman, for now.) This one surprised me halfway by going off in a totally different direction than expected, but the main themes are the same as always. Ecology, human physiology and psychology, sociology. I was looking for a a more detailed delving into the starship-as-earth closed ecology analogy, but perhaps that will come later.
This is good in its own right, but it does bear a striking resemblance to China Mievilles City and the City. Looking forward to the next part.
[Løse tanker rett etter ferdiglesing, denne kan det ta litt tid å fordøye]
Plottet er greit nok om enn noe påtatt, og det er forsåvidt spennende nok, men Braa skriver rett og slett for dårlig til at jeg klarer å nyte det. Det er også litt skuffende at når handlingen legges til et område jeg (og Braa) kjenner godt, er det såpass mange unødvendige trivielle småfeil. Det er sikkert ikke noe problem for den som ikke er lokalkjent, men det ødelegger rett og slett for meg. Hvordan foregår forresten en reendring av bilder, og når blir en sak en "red hearing"? Fillefeil det også, men unødvendig og ødeleggende.
Holder dessverre ikke samme nivå som Sjabervik, denne mangler det lett absurde og selv om det er nok tragedie og håpløshet mangler det mye på like gode personligheter som i forgjengeren.
"He was, in fact, dead. It would be hard to be deader without special training."
Starts out excruciatingly slow, and is marred by poor editing (Is the school headmaster Mr Tuffett or Ms Muffett?) It picks itself up a bit in the final third and becomes a nice but somewhat uninspiring read.
Aller først, dette er en ny strålende bok om livet på Barrøy, denn gangen under siste verdenskrig. Deretter må jeg si at jeg likte den første bokas mer tidløse beskrivelse av livet og generasjonenes gang bedre enn denne. (Forsåvidt en av grunnene til at jeg hadde sansen for samme forfatters Frost.)Denne gangen (synes jeg) kommer den veldig spesifikke dateringen i veien for dette, selv om historien også nyter noen fordeler av å ha historiske hendelser å trekke på. Ingrid Barrøy er fortsatt like seig og sta og til tider irriterende, men personene rundt er kanskje noe blekere?